Hei! Da er bloggen, som er opprettet i forbindelse med fagmodulen ”Teknologi, verdiskapning og samfunnsendring” (SOS6501) v/NTNU, på plass. Nevnte fagmodul inngår som et av basiskursene i “Master i Organisasjon og ledelse” ved nevnte utdannelsesinstitusjon.
Faget er ikke et kurs i teknologi, men tar for seg hvordan teknologien er med å endre og dermed utvikle samfunnet. Professor Arne Krokan, som foreleser i faget, tok opp mange lignende eksempler på dette under første kurssamling. Blant annet fikk vi innblikk i hva innføringen av slåmaskinen i landbruket i slutten av forrige århundre fikk å si for kjøkkenet. Å kjøpe eller leie en slåmaskin betydde på et gjennomsnittlig stort gårdsbruk på Østlandet at de sparte 15 mennesker under slåtten. Disse menneskene skulle blant annet ha mat og kanskje også losji. Dette medførte at damene på kjøkkenet, neida jeg er ingen mannsjåvinist men det var jo damene som arbeidet på kjøkkenet på den tiden, kunne bruke tid og krefter til andre aktiviteter. Vi drar lett paralleller til lignende endringer som skjedde under den industrielle revolusjon. Men hva med i dag da? Er dagens teknologi i nevneverdig grad med på å endre samfunnet, og er vi i så fall bevisst hvilke endringer vi står midt oppi? Hva har for eksempel Internet gjort med oss og måten vi arbeider på? Disse og mange andre tanker gikk jeg og grublet over etter første samling på kurset og tankene gikk tilbake til mitt første møte med Internet og dernest email.
Nå må det sies med engang at jeg ikke har noen intensjoner om å svare konkret på nevnte spørsmål. Min tilnærming er å få i gang en refleksjonsprosess hos meg selv, og med litt hell med deg som leser denne bloggen, så la oss komme i gang. Jeg studerte ved NTH, dagenes NTNU, i tidsrommet 1990 til 1994. Vi studenter kom raskt i inngrep med data, og da i form av programmering i Turbo Pascal, tekstbehandlingsprogrammet WP (Word Perfect) samt en hel rekke med andre programmer. Å kunne bruke og håndtere WP på en effektiv og fornuftig måte krevde omtrent like utviklede fingeregenskaper som det kreves for å spille gjennom Griegs A-moll konsert på piano. Sekretærene på instituttene, og ellers i det private og offentlige næringslivet, ble derfor den tidens ”superbrukere”. De benyttet programmet mest, kunne derfor mest, og skrev dermed rapporter, brev etc. som de hadde gjort lenge før datamaskinen ble kommersialisert. Ettersom musen gjorde sitt inntog i dataverden, samt det ble en rivende utvikling i å lage enkle og ryddige grensesnitt på ulike teksteditorer (og andre programmer), så ble programvaren enkel å betjene. En del tradisjonelle sekretæroppgaver, som skriving, kopiering etc., ble nå utført av andre. Sekretæren, i den form den har fremstått i mange tiår, ble raskt overflødig. Både i min tidligere jobb i DNV og nå i Statoil er det bare unntaksvis det er ansatt sekretærer som faktisk utfører oppgaver som tradisjonelt er forbundet yrket. I stedet er det kommet inn en ny gruppe, og i Statoil kalles disse ”System administratorer” og har som hovedfunksjon å koordinere ulike aktiviteter samt være mellomlederens forlengede arm. Men la oss komme oss videre.
Da vi begynte å bruke Internet helt i begynnelsen av 90-tallet var mulighetene svært reduserte. Det eksisterte ikke mye tilgjengelig og nyttig stoff på nettet, og i tillegg var søkemulighetene svært begrenset og tungvinte. I diplomoppgaven min benyttet jeg nettet til å overføre og å kjøre tunge beregningsoppgaver fra min Silicon Graphic arbeidsstasjon til ulike andre datamaskiner lokalisert på forskjellige steder på Gløshaugen. På denne måten sparte jeg svært mye tid da en beregning ofte tok 5-10 timer. Men selv den gang var det selvsagt andre, dog begrensede, bruksområder også. Vi var ti studenter, fordelt på tre kontorer, på ”Vannkraftlabben”. Hver fredagsettermiddag hadde vi felles samling med vaffelspising, der ansvaret for fremskaffelse av vafler roterte. Samlingene var sosiale og koselige, men noen syntes at samlingene manglet ”noe” og det ble derfor bestemt at det skulle være et eller annet innslag av underholdning også. To personer hadde ved en anledning lastet ned en hel del bilder av nakne damer i utfordrende positurer. Dette var nemlig en tjeneste som var svært lett tilgjengelig og faktisk vel utbygget alt den gang. Men tilbake til historien. De to som stod for underholdingen kjørte ”slide show” fra en datamaskin bort i en krok av kontoret, med oss andre sittende i vifteformasjon rundt den nærmest ”glødende” skjermen. Plutselig kom professoren vår (den gang 64 år) inn i rommet. Kun bloggeren (undertegnede) og en annen student såg dette, så vi hilste ærbødigst med å nikke med hodene. Siden de to som hadde hacket ned bildene var så opptatt med presentasjonen sin, og forsamlingen ellers var forunderlig stille og lydhør, så ble ingen andre oppmerksom på at vår professor stod og bivånet showet. Etter et lite minutt i stillhet utbryter han ”Jasså gutter! Studerer dere nye geometrier?”.
Elektronisk post, email, ble også fort populær på den tiden. Det grafiske grensesnittet var særdeles enkelt og det var i starten ikke mulig å sende vedlegg. Operativsystemet som ble benyttet på våre Silicon Graphics maskiner var Unix, så brukerterskelen bare for å sende en email. var rimelig høy. Hva brukte vi så email til? Jo, vi brukte det til å opprettholde kontakten med venner som studerte på andre universitet og høyskoler, men så var det noen muligheter til. Via en venn, som studerte data, lærte jeg å programmere en liten applikasjon som gjorde det mulig å sende email til en person fra en fiktiv avsender (adresse). Altså åpenbarte det seg nye muligheter for gags. Vi hadde kun en jente i klassen (jeg kaller henne her for Gunn selv om hun heller ikke heter Berit) og som jeg delte kontor med. Jeg sendte en email til Gunn, fra en fiktiv person. Denne fiktive personen la ut om hvor forelsket han var i Gunn, og ba hun møte han på ”flystripa” (den lengste korridoren på Gløshaugen) på et bestemt tidspunkt. Han skulle stille i irrgrønn genser og gul jakke, så det skulle ikke være problemer med å kjenne han igjen. Gunn så frem til dette møtet i dagevis, og nysgjerrigheten hennes var på bristepunktet. Skuffelen ble dertil større da han ikke møtte opp, og Gunn skrev straks en svært krass email tilbake der hun ikke la skjul på hvilken drittsekk hun mente han var.
I min jobb, som i så mange andres, er vi totalt avhengig av IT. Outlook er vårt fremste kommunikasjonsverktøy. Her utveksles ideer, jobber kommer opp eller delegeres og den integrerte kalenderløsningen holder oversikt over møte- og reiseaktiviteten. I tillegg bruker vi Teamsite-løsninger, som er samarbeidsplattformer uavhengige av geografisk plassering. Teamsitene brukes til styringsverktøy for gjennomføring av prosjekter, som databaser etc. En Office-applikasjon som vi ikke viste om for to år siden styrer altså hverdagen vår i dag. På intranettet vårt, kalt Ticker, ligger all styrende dokumentasjon, tekniske standarder, forskrifter og annen lovgivning, I tillegg HR-materiell og informasjon om fritidsaktiviteter. I forbindelse med fusjonsprosessen med Hydro, som gjennomføres i disse dager, er det opprettet en egen portal som kalles ”Integrasjonen”. Her gis all relevant informasjon vedrørende stillinger som kan søkes på, søknadsskjema, melding om flytting etc. Hele prosessen med å innplassere folk i den nye organisasjonsstrukturen er gjennomført via den nevnte Integrasjonsportalen. Vi ser at for 10-15 år siden var både email og internett (og evt. intranett) i kategorien ”kjekt å ha”, mens det i dag styrer aktiviteten vår i en sånn grad at vi er avhengige av det.
Du som leser denne bloggen savner kanskje på dette tidspunktet begreper som transaksjonskostnader, endringsagenter, globalisering, diminishing returns, Metcalfs lov, commodity og lignende. Det er derimot ingen grunn til å være lei seg for dette. I mellomoppgaven skal vi skrive om Enterprise 2.0, og berører i den forbindelse noen av nevnte begreper. Nå har jeg i alle fall blogget for første gang, klokken er 01:15 om natta og i morgen tidlig skal jeg holde en presentasjon der formålet er å få godkjent en kategoristrategi, så dette får bli alt for denne gang!
nilsove
